Dukker
En dukke kan være en venn. En du deler alt med. En dukke er noe som får deg til å sove om kvelden, til å smile om morgenen. En dukke følger deg på reise enten den er lang eller kort. Du mister den kanskje og føler du mister en del av deg selv. En dukke er skremmende. En dukke får hjertet til å hoppe. En dukke er morsom. En dukke har evner. Du tror den stirrer på deg. Du tenker at den ser deg. En dukke likner på noen du kjenner. En dukke trenger andre dukker, venner. En dukke er skadet. Den trenger hjelp, bandasje, medisin. Du må sende den til reparatøren eller lappe den sammen selv. Noen fikser dukken din, men er den fortsatt den samme? En dukke er noe du har avstand til, nærhet til. Nærmere enn mor og far. En dukke vet alt om deg. En dukke gjenspeiler deg selv, slik du er, alle dine drømmer, overføringer, din uro. En dukke får deg til å elske…eller hate. En dukke er din største trøst på veien du vandrer. Du er et lite barn. Du oppdager dukkens ansikt, øynene først, munnen, nesen. Dukken blir et levende vesen for deg. Du vokser og blir stor og finner den igjen mange år senere. Den har kanskje ligget på et loft, i en kasse. Du ser den, du gjenkjenner den og du husker. Den er veien til ditt indre.
Dukkene her er laget av tøyrester, ull, syntetisk materiale, tre, alt hva jeg har for hånden. Et par knapper kan gi meg idé til en hel dukke. De strikkes, hekles eller sys sammen, noen ganger etter innfallsmetoden, andre ganger planlagt. Alle får sitt eget uttrykk og har sin egen historie.
Dukkene her er laget av tøyrester, ull, syntetisk materiale, tre, alt hva jeg har for hånden. Et par knapper kan gi meg idé til en hel dukke. De strikkes, hekles eller sys sammen, noen ganger etter innfallsmetoden, andre ganger planlagt. Alle får sitt eget uttrykk og har sin egen historie.
